Pasientens egen beskrivelse

17/5-2018

(NB ! I denne konteksten er en lidelse ikke en sykdom)

Etter 13 år uten matatonløping, fant jeg ut at jeg skulle forsøke å øke mine 87 løp til hundre, for å komme med i 100-klubben.

I januar 2017 startet jeg treningen som tok sikte på første løp i Florø i april. Grunnlaget var korte joggeturer i "ny og ne" de siste 13 årene. Treningen er beskrevet i bloggen GALSKAP.

Det ble 7 maraton i løpet av våren og sommeren. I det nest siste løpet merket jeg antydning til problemer i venstre hofte og det siste 2. september, var det med "nød og neppe" jeg fullførte. Normalt er man i fin form 5-6 dager etter et løp, men i dette tilfelle ville ettervirkningene ikke gi seg. En kortversjon av symptonene er at jogging ikke er mulig, gå i trapper er problematisk  og vanlig gange er slitsomt.

Etter noen uker gikk turen til fastlegen som først ville forsøke en 10 dagers antibiotikakur for å bekrefte eller avkrefte at det dreide seg om en betennelse, den gav ingen bedring og det neste ble røntgen for å se om det var artrose som var årsaken. Røntgenbildene ble vurdert av ortoped som konstaterte at det dreide seg om artrose. 

Jeg fikk valget mellom å plages resten av livet, eller operere in protese i hoften. Valget var enkelt og jeg valgte Volda sykehus. Ortopeden der ville ha egen vurdering av bildene, men han kom til samme konklusjon og jeg ble satt på venteliste for operasjon.

27/2-2018 lå jeg på operasjonsbordet, operasjonen var vellykket og etter et 2-dagers meget behagelig opphold på sykehuset, ble jeg sent hjem for opptrening.

Første ukene etter operasjonen gikk tilsynelatende normalt, men etterhvert reagerte jeg på at det ikke ble noen bedring, spesiellt når jeg skulle gå i trapper. Det var smerter når jeg skulle belaste venstre fot med bøyd kne. Symptomene minnet mye om dem som jeg hadde før operasjonen.

Fysioterapeuten hadde mistanke om at det var et triggerpunt (muskelknute) i hoftemuskulaturen, som ikke hadde noe med protesen å gjøre. Det ble 4 behandlinger med akupunktur som ikke gav noe positivt resultat, fysioterapeuten ble usikker og vi ble enige om å vente til den obligatoriske kontrollen på Volda sykehus den 4. juni.

Et moment som kanskje peker i retning muskulært problem, er at det føles litt bedre etter en oppvarming på ergometersykkelen.

Der står saken i dag og jeg venter spent på hva kontollen i Volda vil bringe.

 

5/6-2018.

Kontrollen i Volda bragte intet nytt. Alt tydet på at operasjonen hadde vært vellykket og jeg ble anbefalt å fortsette behandlingen med fysioterapeut.

 

3/8-2018.

Jeg valgte å fortsette med ny fysioterapeut og etter tre behandlinger stod ferien for tur og vi bestemte at neste behandling skulle være 6/8, og jeg fikk beskrevet noen øvelser som jeg skulle fortsette med i ferien i tillegg til treningen på spinningsykkelen som jeg kunne gjennomføre uten problemer.

I løpet av ferien skjedde det imidlertid "dramatiske" ting. Plutselig en dag - uten forandledning -   kunne jeg ikke belaste høyre fotblad uten store smerter - altså den "friske" foten. Jeg gikk og haltet et par uker før jeg oppsøkte lege. Han forstod lite men satte meg på en 7-dagers kur med voltaren - den medførte ingen bedring for fotbladet, mens hofta var betydelig bedre mens kuren varte.

Jeg valgte nå å forsøke om jeg kunne finne en løsning på internett og det er etter det jeg kan forstå et tretthetsbrudd som har funnet sted og jeg ser fram til å konfrontere fysioterapeuten med denne muligheten den 6/8.

 

3/10-2018

Fysioterapeuten var tydeligvis ikke så sikker på at det var tretthetsbrudd og ville forsøke med fysikalsk behandling. Det har nå gått to måneder med flere behandlinger på både fotbladet og hoften.

Fotbladet har blitt gradvis bedre og betraktes derfor som et tilbakelagt problem. Hoften derimot er fortsatt et problem. Slimposebetennelse er en mulighet og siden behandlingene har gitt så lite resultat, mente fysioterapeuten at jeg burde oppsøke fastlegen for om mulig stille en diagnose.