Perrys sorti

Perry i Hamsevika 2014

25/5/2020.

Pinsa 2020 nærmet seg med årets første bobiltur. Perry er kommet langt på vei i sit trettende år og er preget av det. Hofteproblem medfører mye bæring i trapper og han gir ofte fra seg noen klynkende lyder som tyder på at det er noe som plager han. Men så har han noen lyse øyeblikk der han oppfører seg som en unghund. 

Men det som nå rett før pinse er problemet er at han har fått en kraftig ørebetennelse som har plaget ham i to netter uten at vi har fått kommet til med behandling.

Spørsmålet er hvor langt man skal gå før det er rett tidspunkt for å spare han for mer plager, og vi bestemmer oss for at dyrlegen skal få hjelpe oss å ta den avgjørelsen.

Time ble bestilt og planen var å starte på pinseturen med bobilen umiddelbart etter.

Timen ble en sjokkerende opplevelse. Dyrlegen syntes øra såg stygg ut men avgjørelsen måtte vi selv ta, og der satt vi med en neddopet hund og et vanskelig valg som måtte tas umiddelbart - skulle vi gi han en sommer til, eller var det best å spare han for flere lidelser. Det ble Perrys sorti med dyrlegens kommentar om at alt har sin tid.

Vi dro rett på hytta gjorde klar bobilen og startet på en tur som ikke ble av det mest lystige slaget.

Første overnatting ble på en parkeringsplass på Otta, omtrent der campingplassen låg "i gamle dager"

 

Skjer det noe på Eidsneset ?

26/5.

Overnatting på Lillehammer camping.

 

27-28/5.

Fra Lillehammer dro vi rett til Oslo med to overnattinger på Bogstad camping og besøk hos Wenche.

Turen var til de grader preget av Perrys sorti, at vi besluttet å dra rett hjem, og det ble en lang dagsetappe avbrutt av kaffipause i Gjøvik sammen med Else Ada.

Pinsa ble feiret på Hytta.

Perry i Sunnmørsalpane - Slogen i bakgrunnen.

Pausesjåføren.